Søster Anna Josefa Münstermann

 in memoriam

 

Søster Anna Josefa Münstermann

Født: 11. mars 1922  i Bochum/Tyskland

Døde: 22. februar 2009 i Oslo

Requiem den 3. mars 2009 kl. 12.00  i
Kristi Konge kapell Gladsvei 23, 0489 Oslo

 

i St. Josephsøstrenes Hjem,

deretter begravelse på Grefsen Kirkegård

 

”Herren er min kraft og min styrke

i ham og ved ham klarer jeg alt! ”

 

 


Søster Anna Josefa Münstermann ble født den 11.03.1922 i Bochum-Linden/Tyskland. 25 år gammel inntrådte hun hos St. Josephsøstrene i  Albachten/Tyskland.St. Josephsøstrene var ikke ukjente for Sr. Anna Josefa for hennes halvsøster Sr. Columba var en meget avholdt St. Josephsøster som inntrådte 20 år før henne.

 

Sr. Anna Josefa avla sine første løfter 19. mars 1949 og sine evige løfter 08.09.1952 i St. Joseph Kapell i Akersveien 4.

Før hun kom i klosteret var hun utdannet som kokke med en spesialutdanning innenfor diet.

 

I 1949 flyttet hun fra St. Joseph Institutt til Vor Frue Hospital, og 1952 tok hun  sykepleierutdanning på Vår Frue Hospital og siden en videreutdanning som jordmor på Rikshospitalet og dyktiggjorde seg ved flere kurs blant annet i administrasjon og gruppeledelse.

Hun var avdelingssykepleier ved gynekologisk avdeling fra 1955-59, overjordmor ved fødeavdeling fra 1961-1977, samtidig var hun leder ved Vor Frue Barnepleierskole fra 1963-1976. Hun har vist seg som en meget dyktig og aktet sykepleier og jordmor.  Hun var rask og effektiv og kunne handle i kritiske situasjoner og reddet mangt et liv til en nyfødt.  Hun hadde god omsorg for pasientene og samarbeidet godt med de ansatte. Det hun la sin hånd på ble gjort på en utmerket måte. Hun var raus og stor i sin tjeneste, ingenting var for mye for henne. Hun var alltid parat til å gjøre sin helhjertete innsats.

 

I 1980 ble hun bestyrer på St. Joseph Hospital i Halden og var der med et avbrekk av et teologi kurs i München,  til 1988. Så ble hun 10 år forstanderinne på St. Josephsøstrenes Hjem på Grefsen. Her så hun søstrenes behov og var en god leder, meget loyal og rettferdig. Hun var ikke det menneske som snakket mest selv, men var en utmerket lytter og folk om de var store eller små følte seg godtatt og meget vel i hennes nærvær.

 

Fra 1998 til 2001 var hun i resepsjonen på Grefsen og tok del i alt forefallende arbeid. 2001 fikk hun hjerneslag og ble ensidig lammet, så ble hun pasient på vår private sykeavdelingen på Grefsen. Vi beundret henne når hun trenet seg opp med stor iherdighet. Selv under sine tyngste slag holdt hun håpet levende.

 

På det åndelige plan var hun ekte og dyp. Også der trengte hun ikke mange store ord, men det hun sa følte man var fundert og utav en indre dybde. Hun var en glad og integrert søster. Hun var meget observant og pekte så lenge på ting inntil vi skjønte hva som manglet. Her kunne det dreie seg om presten som hadde sin stola ikke helt rett på, eller ting som sto feil på middagsbordet.

Selv om hun ikke kunne snakke så godt på grunn av sin lammelse, så kunne hun synge, og det gjorde hun gjerne. Hun ga meget spontant uttrykk for sin glede og begeistring, og vi savner hennes så glade og gode smil. I uken før hun ble syk sang hun riktignok påskesanger på hobbystuen. Selv om en søster rettet på henne og sa det kommer først fastetiden. Nei, hun var oss langt forut. Sr. Anna Josefa hadde påske i sitt hjerte, fordi hun skulle jo snart møte den Oppstandne.

 

Vi takker Gud for henne og takker Sr. Anna Josefa for hennes store innsats som sykepleier, jordmor, bestyrer for et hospital og forstanderinne.

I sin alderdom var hun var et lysende eksempel for oss alle på hvordan man kan leve et rikt liv, selv om man er ensidig lammet. Ja, hun var levende!

Hun hadde et forholdsvis kort sykeleie og døde av hjerteinfarkt søndag morgen den 22. februar kl. 2.30.  Hun var vel forberedt igjennom et langt liv i bønn og lidelse, og hun ga sitt liv bevisst tilbake til sin Gud.

Måtte hun hvile i den Oppstandnes fred og glede og gå i forbønn for oss.

 

St. Josephsøstrene