Kongregasjonens historie

medaille
Pater Jean-Pierre Médaille SJ

Opprinnelsen

I det 17. århundre grunnla jesuittpater Jean-Pierre Médaille i byen Le Puy i Frankrike, ”den lille kongregasjon av St. Josephs Døtre”. Fra denne grunnleggelse er vårt ordenssamfunn utgått.

Jean-Pierre Médaille ble født 6. oktober 1610 i byen Carcassonne i Syd-Frankrike. Etter å ha fullført sitt novisiat hos jesuittene, ble han utnevnt til misjonær for landbefolkningen i Auvergne i Midt-Frankrike. Under sine misjonsreiser ble han klar over de  herjinger som nesten et århundres borger- og religionskriger hadde forårsaket: foreldreløse barn, syke og uføre mennesker som ingen tok seg av, splid og uenighet overalt.

Han kom i kontakt med mange unge piker og enker som syntes synd på de nødlidende. Disse ønsket å vie seg til Gud, men de følte seg ikke kalt til det monastiske liv, som på den tid var den eneste anerkjente form for ordensliv. De hadde heller ikke den medgift som krevdes for å inntre i kloster. Under pater Médailles åndelige veiledning, samlet disse enkle kvinner seg spontant i grupper på 3 eller 4, for å støtte hverandre i sin søken etter Gud og for å hjelpe de nødlidende i sin nærhet.

Henimot 1646 oppsto det små kommuniteter midt blant folk i landsbyene i Auvergne. Disse kommunitetene skulle være som gjær i surdeigen. Vi kan bare gjette oss til hvor vanskelig det måtte være for pater Médaille å vite hva Gud ville han skulle gjøre. Han følte at han burde svare på appellene omkring ham, men han visste ikke hvordan dette skulle skje innenfor grensene av de kirkelige lovbestemmelser. Mens han betraktet Jesu skjulte liv i Eukaristien, fikk han et indre lys som viste ham løsningen. Han kunne ikke beholde det for seg selv. Derfor skrev han ”Brev om Eukaristien”til ett av de nye medlemmene: ”Vår kjære Frelser har åpenbart for meg et fullkomment forbilde for vårt ”Lille Foretagende”, og det er den hellige Eukaristi…I dette mysterium har Jesus helt utslettet seg selv. Bør da ikke også vi, på hans bud, arbeide på å opprette et samfunn med det samme særmerke?”

Sikker på å handle etter Guds ønske, skimtet pater Médaille omrissene og utbredelsen av dette samfunnet.

Sammen med Frans av Sales og Vincent av Paul, var han med i en bevegelse i det 17. århundre som litt etter litt gjorde det mulig for ordenspersoner å gi avkall på det lukkede kloster for å være et apostolisk nærvær midt i verden.

Viet til Gud, levde de nye søstre meget enkelt i små kommuniteter uten spesielle ytre tegn som skilte dem fra folk ellers. De påtok seg alle salgs åndelige og materielle tjenester som meldte seg.

Le Puy

lepuyDa pater Médaille fortalte biskopen av Le Puy, Henri de Maupas, om sitt ”Lille Fortagende”, ble han oppmuntret av ham. Den 15. oktober 1650 ga biskop de Maupas kongregasjonen offisiell anerkjennelse. Søstrene fikk ansvar for hospitset i Le Puy som tok imot foreldreløse barn, fattige og syke. Etter at en del endringer var blitt foretatt, fikk den nye kongregasjonen kirkelig status 10. mars 1651, og Francoise Eyraud ble utnevnt til forstanderinne, et verv hun hadde  i omtrent 30 år.

P. Médaille skrev ”Konstitusjonene for St. Josephs Døtres Lille Kongregasjon”: Bolig, drakt , bønneliv og alt annet ble fastsatt med henblikk på det apostoliske formål, og dette kan variere innenfor kongregasjonen, forutsatt at det skjer alene til Guds ære.

Utslitt av sine mange reiser gjennom Auvergnes fjelland, ble pater Médaille sendt til Billom, etter å ha vært noen år i Clermont- Ferrand. I den lille byen døde han ubemerket 30. desember 1669.

Det ” Lille Foretagende”, som pater Médaille kalte kongregasjonen, vokste og utviklet seg helt til begynnelsen av den franske revolusjon, som effektivt undertrykket alle former for religiøs virksomhet. Under disse prøvelsens år, på slutten av det 18. århundre, ble fem søstre sendt til giljotinen, og andre ble tvunget til å vende hjem til sine familier. Blant disse var Mère Saint Jean Fontbonne som gjenopprettet kongregasjonen etter revolusjonen.

portrett-Fontbonne-MarcouxMère Saint Jean Fontbonne

I 1808 i den franske byen Lyon, ble Mère Saint Jean Fontbonne invitert til å innføre  en gruppe kvinner i St. Josephs døtrenes ånd. Denne lille gruppen slo seg ned i Lyon og ble opprinnelsen til St. Josephsøstrene av Lyon, og fra dem er tallrike grener utgått i og utenfor Frankrike.

Mère Saint Jean Marcoux

St. Josephsøstrene av Chambéry er en gren av dette store treet. De har sin opprinnelse i 1812 da Mère  Saint Jean Marcoux ble sendt fra Lyon til Aix- les- Bains i Savoyen. Der  hadde hun  som oppdrag å ta seg av fattige barnehjemsbarn. Kort etter inviterte biskopen av Chambéry søstrene til byen, og dermed oppsto Savoyen-grenen av St. Josephsøstrene. Med Napoleons fall og den påfølgende politiske situasjon, ble St. Josephsøstrene av Chambéry uavhengig av søstrene i Lyon.


Chambéry

chamberyOmkring 1821 forlot noen søstre Chambéry,  fordi de ble kalt til  Turin, Italia.  Dette var bare begynnelsen på en stor ekspansjon.

Ved slutten av det 19.århundre, hadde kongregasjonen i Chambéry spredt seg til  Danmark, Sverige, Norge og Island. De hadde også etablert seg i Russland, Brasil og USA. Denne ekspansjonen har fortsatt inn i det 20. århundre både innen Europa (Irland, Wales, Sveits, Belgia, Tyskland, Den tsjekkiske republikk), og til andre kontinenter: Afrika (Liberia), Asia (Pakistan og India) Sør Amerika (Bolivia) og Mellom Amerika (Mexico).I løpet av det nittende og en stor del av det tyvende århundre, har søstrene hovedsakelig viet sin energi til å tjene menneskers behov i skoler og sykehus.  Mot slutten av det tyvende århundret skjedde det store forandringer både i Kirken og samfunnet. Dette medførte  at store institusjoner måtte bli avviklet. Søstrene  fortsatte  å svare på tidens behov ved å opprette  nye misjonsstasjoner, særlig der hvor nøden er størst.

cartina_mondo Chambéry

North America

U.S.A.

South America

Brazil
Bolivia

Asia

India
Pakistan

Africa

Tanzania
Mozambique

Europe

France
Italy
Czech Republic
Ireland
Wales
Sweden
Denmark
Norway
Germany
Belgium
Oceania Papua New Guinea